I 1935 ble det første gang tappet øl på boks, men det er kun nå i de siste årene at håndverksøl-produsenter har begynt å gjøre det samme. Ute i bransjen og på hjemmefronten har det i nyere tid blitt opphetede diskusjoner om glass eller metall er best. Noen mener de kan smake forskjell og andre mener kvaliteten på ølet endres etter emballasjen. I disse diskusjonene er det ofte boksølen som kommer dårligst ut. Men er dette riktig?
Ølets fiender
For mange er nok kvaliteten på ølet kanskje den viktigste faktoren i diskusjonen. Det viktigste er vel at innholdet –enten det er fra flaske eller boks – er optimalt? Det er godt kjent at ølets største fiender er oksygen, lys og temperatur. Av disse er oksygen den største fienden. Når oksygen kommer i kontakt med øl, startes en nedbrytningsprosess. Smaken vil etterhvert forsvinne og produktet vil bli dårlig over tid. Derfor er det viktig å beskytte øl mot oksygen.
Lys bidrar også til degradering av øl og det er UV-strålene som er skurken. UV-strålene reagerer med humlen i ølet, og kan fort skape en ubehagelig aroma og bismak. Mens flasker som oftest kommer i tre ulike utgaver (blanke, grønne og brune), kommer bokser alltid helt ugjennomsiktige. Blant flaskene vil de blanke og de grønne slippe inn mer lys enn de brune, og dermed være mer utsatt for UV-stråler. Av flaskeutgavene vil i så måte de brune være best for ølet.
Høy temperatur bidrar også til fortgang av nedbrytningsprosessen. Det er kjent at metallbokser vil holde drikken bedre nedkjølt enn flasker. Lavere temperatur vil også bidra til økt holdbarhet, og dermed har de luft- og lystette boksene altså et vesentlig overtak på glassflasker når det kommer til lagringskvalitet.
Trives best på boks
Evan Lewis, brygger og eier av Ægir Bryggeri, begynte som Norges første håndverksbryggeri å legge om nesten hele porteføljen på boks istedenfor flasker i 2016. Bryggeriet har investert enorme summer for å kunne tappe ølet sitt på boks, og Lewis kan informere om at boks er det beste alternativet for å holde lys og oksygen borte fra ølet.
«TPO (Total Package Oxygen, målt i ppb (deler per milliard)) er et tall vi får frem ved å analysere mengden oksygen i tomrommet inne i boksen, og mengden oksygen oppløst i ølet i boksen, og legge sammen disse. Dette tallet ligger som oftest fra 20-50 ppb når vi pakker ølet på boks. For å sammenligne utveksles 2 ppb oksygen gjennom barrieren på en flaskekork hver dag. Da skal det ikke mange dager til før boksen blir fullstendig overlegen,» forklarer Lewis. Han sier altså at forpakningen rundt korker på flasker ikke er 100% tette slik som bokser er. I motsetning til hva mange tror, trives altså ølet bedre på boks og kvaliteten på ølet bevares lenger.
Noen vil dog debattere for at enkelte typer øl vil bli bedre etter lagring (som med vin).
«Alt øl som bør konsumeres ferskest mulig tapper vi på bokser, mens varianter som egner seg for lagring over lengre tid, tapper vi fortsatt på flasker. Her er det snakk om surøl eller mørkere og kraftigere saker. Disse klarer å stå bedre imot oksideringsprosessen og vil ikke nødvendigvis utvikle seg negativt over tid», forklarer bryggerieieren.
Metallsmak?
Men hva med denne «metallsmaken» noen påstår å kjenne? Dersom ølet skal smake metall, må det ha vært i kontakt med metall på et eller annet tidspunkt. Men ølet er faktisk aldri i kontakt med metall! Lewis forklarer at hver enkelt aluminiumsboks har en hinne av vannbasert lakk, både på innsiden og utsiden, som totalt hindrer direkte kontakt. Når vi drikker øl direkte fra en metallboks, er kanskje øynene våre mer delaktige i smaksopplevelsen enn vi tror? Gjæringstankene hos de aller fleste bryggeriene er laget rustfritt stål som er nøytralt og matsikkert. Dette gjelder også øl som tappes på metallfat og serveres i ølglass på barer og puber, og her har det ikke vært noe diskusjon om metallsmak.
Miljøvennlig
Neste kategori i diskusjonen er «økonomi og miljø». Her er Evan Lewis tydelig på hva som er best. Poengene han peker på, som transportkostnader og gjenvinningskostnader er entydige.
«Halvparten så mange biler blir hentet inn for transport av tomgods sammenlignet med flasker, og vekten blir hele 90% mindre! Det vil si mye mindre drivstofforbruk både for tomgods inn, ferdigvarer ut, og brukte bokser til gjenvinning. Energiforbruket er lavere ved smelting av aluminium enn ved smelting av glass. Dette viser seg å være et mer miljøvennlig alternativ», forklarer Evan Lewis, som også legger til at boksene kan pantes.
Tradisjonen tro?
«Øl bør komme på flaske slik det alltid har gjort», er det mange som sier. Dette er bundet opp til tradisjon og følelsen vi har av å drikke øl. Mange forbinder derfor øl på boks med billige, kommersielle ølsorter, ikke håndverksbrygg og kvalitet. Flere påpeker at bokser er mindre eksklusivt og ikke så innbydende. Det er vanskelig å motsi disse påstandene. Mye på grunn av at det er så subjektivt. Vi i CASK skal ikke fortelle deg at du ikke skal drikke øl fra flaske. Vi jobber med produsenter som tapper ølet sitt på både flaske og boks, men vi liker også å spre kunnskap og mener derfor det er viktig å fjerne fordommene og mytene om boksøl.
-Stein-
